De primære komponentene i UV-blekk inkluderer pigmenter, oligomerer, monomerer (reaktive fortynningsmidler), fotoinitiatorer og forskjellige tilsetningsstoffer.
Naturen til den fleksografiske trykkeprosessen tilsier at UV-fargene som brukes ikke må ha en overdrevent høy viskositet. Tradisjonelt fleksografisk blekk - enten det er løsemiddelbasert eller vannbasert - er avhengig av store mengder løsemidler eller vann for viskositetsjustering. I kontrast bruker UV-fleksografiske blekk reaktive fortynningsmidler for å senke systemets viskositet; følgelig kan deres totale viskositet være høyere enn for løsemiddelbaserte fleksografiske blekk. Selv om UV-fleksografisk blekk generelt har en lavere viskositet enn de som brukes til screen- eller offsettrykk, har inkorporering av pigmenter en tendens til å øke viskositeten - spesielt hvis fukting, dispergering og stabilisering av pigmentene ikke håndteres effektivt.
Pigmenter spiller en kritisk rolle i blekkets reologiske egenskaper, og en viss grad av tiksotropi er fordelaktig. Å gi passende tiksotropiske egenskaper til fleksografiske blekk bidrar til å forhindre pigmentflokkulering og sedimentering, og forbedrer dermed trykkbarheten.
