UV-herdbar blekkskriverteknologi er resultatet av å kombinere blekkskriverutskrift med UV-herdende teknologi.
Forskning på UV-herdende teknologi og fotosensitive polymermaterialer begynte på 1950-tallet. På 1960-tallet hadde både lysfølsomme polymermaterialer og blekkskriverteknologi utviklet seg videre. I løpet av 1990-tallet fortsatte produsenter av UV-herdbare blekk å foredle produktene sine, og fanget en økende markedsandel - en vekstrate som overgikk den for løsemiddelbasert blekk. På slutten av 1990-tallet begynte Canon - en utvikler av termisk blekkstråleteknologi - å utforske bruken av vannbasert UV-herdbart blekk i termiske blekkstrålesystemer. Videre begynte bruken av UV-herdbare blekk i tradisjonelle (analoge) utskriftsprosesser - som boktrykk, dyptrykk, offset og silketrykk - å vokse i en raskere hastighet enn veksten av disse tradisjonelle utskriftsmetodene i seg selv.
Rundt 2000 dukket det opp flere viktige teknologiske integrasjoner og applikasjonsutvidelser. For eksempel avduket Chromas Technologies og Digital Label Alliance sitt Argio75SS blekkskriversystem på Labelexpo 2000; Heidelberg viste frem et høyhastighets piezoelektrisk digitalt blekkskriversystem på drupa 2000; Barco introduserte sitt "the.factory"-system; og den britiske utstyrsutvikleren Inca debuterte sin Eagle44 bredformat flatbed blekkskriver, også på drupa 2000.
Konvergensen av inkjet- og UV-herdende teknologier fortsetter å utvikle seg for å møte kravene fra kommersielle og industrielle sektorer. På samme måte som banen til tradisjonelle utskriftsteknologier de siste to tiårene, er UV-herdende teknologi klar for rask vekst sammen med blekkskriving.
